miamisweety

  • Forsiden
  • Bloggprofil
2

Jeg vurderte selvmord + spørsmål til mobbere..

  • Skrevet 21.12.2015 klokka 01:16
  • Kategori: mobbing



De onde lærerne og elevene. + spørsmål til mobbere

Som noen av dere allerede har lest, så ble jeg mobbet pg av utseende på barne og ungdomskolen.
Det var 8 klasse, jeg husker det som om det var igår. Det var da det begynte skikkelig, da de begynte å bli voldelige.
Jeg tenkte med meg selv så uskyldig og liten jeg var, at kanskje jeg får venner på ungdomskolen?
Kanskje får jeg starte på nytt?
hva har jeg egentlig gjort, for at de var så stygge mot meg?
Det elendige ble bare enda verre, fra dag 1 på ungdomskolen.

Ingen ville prate med meg i det heletatt. Ingen så på meg.
Noen hadde sendt ut rykte til de fra de andre barneskolene, at de måtte ikke bli venner med meg.
Hvordan kunne de være venner med en så stygg andunge som meg? Nei det måtte de absolutt ikke.
Det begynte det hele med uskyldige ord, og ettersom de følte seg vel "hjemme" i mobbe-ligaen,
så begynte det å utvikle seg til styggere ting. Mamma sa alltid at jeg måtte heve meg over dem, hva nå enn det var.
Prøvde å tenke på det som at jeg var en bolle, som hevde seg over en annen bolle. Som ikke hadde jær. Altså,
den andre bollen hadde ikke hjerne.

Den ene dagen, hadde vi fått sånn ball på stativ så du kunne slå rundt en stang.
Han ene utfordra meg. Naiv og vennlig som jeg var, tenkte jeg at det ikke lot seg skade.
Han var bare ute etter å skade meg, men det visste jo ikke jeg. Ingen hadde skada meg før,
utenom å slå meg med en plastikk-spade fordi jeg tok den bøtta hun andre jenta i klassen ville ha.
Han slo ballen i det jeg ikke fulgte med, og den traff ansiktet mitt.
Alle lo. Absolutt alle som var ute i skolegården sto å titta på og lo.
"se på hun. Nå er hun enda mer skada" sa de.

Det skjedde MYE. Jeg kom hjem med skrubbsår, men skyldte det på fotballtreninger. alltid.

Lærerne brydde seg IKKE. Ikke engang rektoren brydde seg. Det virka som at han var på mobbernes side.
Mamma ble med på møte med rektoren og min kontakt-lærer.
Mamma forklarte læreren og rektor om ting som hadde gjentatt seg i gangen, og ute i fri-minutts områdene.
Læreren og rektoren NEKTET og tro det. De lo nesten.
Alt rektoren hadde og si var "de er bare barn, de har hormoner. En gang lærer de. Ikke noe å gjøre med det!"
Jeg husker hvor sint jeg ble. Skuffet. Alle følelsene som bare løpte gjennom kroppen min.
Like fort, løpte jeg ut i gangen.
Jeg bestemte meg for å bytte skole til en privat skole, der en god venninne av meg gikk.
Også hadde de ledig fra neste semester, så det va enstemmig at jeg skulle bytte over til den.

Alt ble så mye bedre med en gang, og alle var liksom venner med alle.
I friminuttene så fikk vi gå til butikken som lå i nærheten.
Jeg hadde stor tro på at det hele var over, og var på vei med de nye vennene mine for å kjøpe lunsj den dagen.
Over var det ikke. Der sto de. De som hadde vært fælest av dem alle. Jeg ble med ett redd, og begynte og gå i motsatt
retning. Steffen Andre spurte meg hva som var galt (en gutt i klassen). Jeg forklarte og pekte.
Han tok meg i hånda og sa "kom, bare drit i dem. du er bedre en dem!" Vi gikk inn i butikken,
og de stoppa med ett opp og kikka på meg som om de hadde sett døden stå opp.
"hahahahahaha, hun har fått seg kjæreste wtf!" Nei, jeg hadde ikke det. Men han var snill, og ville støtte meg gjennom det, for det er det venner gjør for hverandre.
De fortsatte og le av meg, og begynte å snakke stygt til meg.
Mine nye venner støtte meg opp, det var som om de kjente meg så utrolig godt, allerede.
Det var en lettelse. Og endelig ha venner som støtte meg.

Til alle dere mobbere der ute, jeg har noen spørsmål.

Har dere det bra i hjemmet?
har DU det bra?
Hva vil du oppnå med dette? selvmord? For jeg innrømmer at jeg vurderte det MANGE ganger.
Har du dårlig selvtillit, er det det som utløser det? misunnelse?

Jeg bare lurer på hva det er som trigger mennesker til å erte andre for å gjøre feil, være annerledes,
når de ikke er perfekte selv. Jeg bare lurer egnetlig. Og til dere voksne, og lærere:

Ta det opp med barna. Vær kritiske, og vis dem bilder, historier som gjerne er en oppvekker for barna,
slik at de forstår at slik gjør man bare ikke. Jeg, vurderte selvmord mange mange ganger.
bare tenk på det, å ha ett menneskes liv i ens hender. Å være grunnen til at noen tar sitt eget liv.
Det, min venn, kalles mord. Noe du også kan bli dømt for.

- ML

#mord #vold #mobbing #frekk #skuffet #lei #historie #meg #mittliv #liv #død #mennesker #ondskap #helg #mandag
#jente #uskyldig #stygg #kritikk #skole #gutter #hormoner #hverdag #bilde #selvmord

tankenemine67

21.12.2015 kl.06:19

Ikke enkelt å svare på det med mobbing. Skal ikke komme med fasiten, men jeg tror selve skolen til en viss grad skaper det. Ble mobbet selv der.

Mange mennesker tvinges til å være et sted de ikke ønsker å være og gjøre absurde repetisjoner på ting de ikke egentlig ønsker å gjøre. Så skolen skaper et behov for å "slippe ut" et eller annet. Fordi barna hele tiden undertrykkes og plages.

Som sagt, dette er på ingen måte hele svaret. Men jeg tror selve skolen er en del av svaret.

Veronica

07.06.2016 kl.22:15

Godt skrevet

Skriv en ny kommentar

Eg e ei sprø jenta på 22 år ifra storbyen Stavanger, som e intressert i hester, venner, kjæresten, jobbene mine, familie, dyr, hockey, blogging og mye mer . her komme det alt mulig ifra ein hendelse ifra mitt perspektiv, ting som skjer i livet mitt, hverdagen, spørsmål, interesser og mye mer. vil blogga om det ellers rare livet eg har :)

www.miamisweety.blogg.no :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Design og koding av
RRH Webdesign
hits